Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i bambusskogen i landsbyen Kimila. Der vendte han seg til munken Kimila og sa:

«Hvordan skal konsentrasjon på oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres slik at den gir rike frukter og store fordeler, Kimila?»

Kimila svarte ikke. Mesteren stilte ham samme spørsmål igjen, men Kimila forble taus. Det samme skjedde da spørsmålet ble stilt for tredje gang.

Da sa Ananda:

«Nå er det en bra anledning, Mester – nå er det en bra anledning, du lykkelige, til å forklare hva konsentrasjon på oppmerksomhet på pusten går ut på! Munkene vil huske det de hører Mesteren forklare!»

«Så hør godt etter, Ananda, og følg godt med, så skal jeg forklare det.»

«Ja vel, Mester,» sa Ananda.

Mesteren sa:

«Hvordan skal konsentrasjonen om oppmerksomhet på pusten bli utviklet og praktisert, slik at den rike frukter og store fordeler, Ananda?

Munken går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter seg ned med korslagte bein. Han holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor seg. Så retter han oppmerksomheten mot innånding og utånding. …

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket. Slik skal konsentrasjonen om oppmerksomhet på pusten bli utviklet og praktisert, slik at den rike frukter og store fordeler.

Hvis han foretar en lang innånding, merker han seg: Jeg foretar en lang innånding. Hvis han foretar en lang utånding, merker han seg: Jeg foretar en lang utånding.

Hvis han foretar en kort innånding, merker han seg: Jeg foretar en kort innånding. Hvis han foretar en kort utånding, merker han seg: Jeg foretar en kort utånding.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg hele pusteprosessen.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg kroppens enkeltfaktorer falle til ro.

Når han gjør dette, betrakter han kroppen som kropp idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier at pusteprosessen er en slags kropp, Ananda. Derfor betrakter munken kroppen som kropp idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg glede.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg lykke.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg følelser og sinnsstemninger.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg følelser og sinnsstemninger falle til ro.

Når han gjør dette, betrakter han følelsene som følelser idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier at pusteprosessen er følelser, Ananda. Derfor betrakter munken følelsene som følelser idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg sinnet.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet oppleve glede.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli konsentrert.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli fritt.

Når han gjør dette, betrakter han tankene som tanker idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier ikke at konsentrasjon på oppmerksomhet på pusten er fri fra oppmerksomhet og klar forståelse, Ananda. Derfor betrakter munken tankene som tanker idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt er i forandring.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg at ingenting er bryet verdt å holde fast på.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt tar slutt.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.

Når han gjør dette, betrakter han fenomenene som fenomener idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han gir slipp på grådighet og motvilje, betrakter han tingene med visdom og toleranse. Derfor betrakter munken fenomenene som fenomener idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse, Ananda.

Det er som om det skulle ligge en stor støvhaug i et veikryss, Ananda. Så kommer ei kjerre eller ei vogn fra øst, og støvhaugen blir redusert. Deretter kommer ei kjerre eller ei vogn fra vest, så ei kjerre eller ei vogn fra nord og deretter ei kjerre eller ei vogn fra sør. Hver gang blir støvhaugen redusert. Slik er det også hvis en munk betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener. Hver gang blir de usunne sinnstilstandene redusert, Ananda.»