En gang da munken Lomasakambhiya oppholdt seg hos sakyaene, bodde han i Fikenlunden i Kapilavatthu. Da kom sakyaen Mahanama bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Deretter sa han:

«Hvordan er det, min herre – lever har en som er under opplæring, på samme måte som en som er kommet fram til sannheten? Eller lever de på hver sin måte?»

«En som er under opplæring, lever ikke på samme måte som en som er kommet fram til sannheten, min venn Mahanama. De lever på hver sin måte. Munker under opplæring som ennå ikke har nådd målet, men som ønsker å oppnå den ypperste frihet fra alle bindinger, har kvittet seg med fem hindringer. Hvilke fem? De har kvittet seg med den hindringen som utgjøres av sanselig begjær, de har kvittet seg med de hindringene som utgjøres av motvilje, sløvhet og treghet, stress og bekymringer, og de har kvittet seg med den hindringen som utgjøres av uvisshet. Munker under opplæring som ennå ikke har nådd målet, men som ønsker å oppnå den ypperste frihet fra alle bindinger, har kvittet seg med disse fem hindringene.

Munker som er blitt en arahant og har renset sinnet for mentale forurensninger, som har gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa og nådd fram til det sanne mål, som har skåret over det som binder til ny tilblivelse og gjort seg fri gjennom rett viten, har skåret over de fem hindringene ved roten som et palmetre, slik at de ikke kan vokse fram igjen. Hvilke fem? De har skåret over den hindringen som utgjøres av sanselig begjær, ved roten som et palmetre, slik at den ikke kan vokse fram igjen. De har skåret over de hindringene som utgjøres av motvilje, sløvhet og treghet, stress og bekymringer, ved roten som et palmetre, slik at de ikke kan vokse fram igjen. Og de har skåret over den hindringen som utgjøres av uvisshet, ved roten som et palmetre, slik at den ikke kan vokse fram igjen. Munker som er blitt en arahant og har renset sinnet for mentale forurensninger, som har gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa og nådd fram til det sanne mål, som har skåret over det som binder til ny tilblivelse og gjort seg fri gjennom rett viten, har skåret over disse fem hindringene ved roten som et palmetre, slik at de ikke kan vokse fram igjen. På den måten kan du vite at en som er under opplæring, ikke lever på samme måte som en som er kommet fram til sannheten, min venn Mahanama. De lever på hver sin måte.

En gang da Mesteren var i Icchanangala, holdt han til i skogslunden der. Der talte han til munkene og sa:

‘Nå vil jeg være alene i tre måneder, munker. Ingen andre enn den som kommer med mat, skal komme bort til meg.

‘Ja vel, Mester,’ svarte munkene og gjorde som Mesteren hadde sagt. Han fikk være alene, og det var bare han som kom med mat, som gikk bort til ham.

Etter tre måneder reiste Mesteren seg fra sin ensomme meditasjon og talte til munkene:

‘Hvis omvandrende filosofer som følger andre lærere, skulle spørre dere hvordan jeg pleier å tilbringe regntiden … (videre som i foregående sutta).

På den måten kan du vite at en som er under opplæring, ikke lever på samme måte som en som er kommet fram til sannheten, min venn Mahanama. De lever på hver sin måte.»