En gang da Mesteren var i Savatthi, kom Ananda bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

«Finnes det én form for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, Mester? Finnes det fire former for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert? Finnes det sju former for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert?»

«Ja, det finnes én form for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, Ananda. Det finnes fire former for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert. Det finnes sju former for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert.»

«Men hvilken er den ene formen for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, Mester? Hvilke er de fire formene for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert? Og hvilke er de sju formene for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert?»

«Hvis konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten blir utviklet og praktisert, foredler den de fire hovedområdene for oppmerksomhet, Ananda. Hvis de fire hovedområdene for oppmerksomhet blir utviklet og praktisert, foredler de de sju oppvåkningsfaktorene. Og hvis de sju oppvåkningsfaktorene blir utviklet og praktisert, foredler de innsikt og frigjøring.

Og hvordan utvikler man konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten, Ananda, og hvordan praktiserer man den slik at de fire hovedområdene for oppmerksomhet blir foredlet?

Munken går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter seg ned med korslagte bein. Han holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor seg. Så retter han oppmerksomheten mot innånding og utånding. …

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket. Slik skal konsentrasjonen om oppmerksomhet på pusten bli utviklet og praktisert, slik at den gir rike frukter og store fordeler.

Hvis han foretar en lang innånding, merker han seg: Jeg foretar en lang innånding. Hvis han foretar en lang utånding, merker han seg: Jeg foretar en lang utånding.

Hvis han foretar en kort innånding, merker han seg: Jeg foretar en kort innånding. Hvis han foretar en kort utånding, merker han seg: Jeg foretar en kort utånding.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg hele pusteprosessen.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg kroppens enkeltfaktorer falle til ro.

Når han gjør dette, betrakter han kroppen som kropp idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier at pusteprosessen er en slags kropp, Ananda. Derfor betrakter munken kroppen som kropp idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg glede.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg lykke.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg følelser og sinnsstemninger.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg følelser og sinnsstemninger falle til ro.

Når han gjør dette, betrakter han følelsene som følelser idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier at pusteprosessen er følelser, Ananda. Derfor betrakter munken følelsene som følelser idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg sinnet.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet oppleve glede.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli konsentrert.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli fritt.

Når han gjør dette, betrakter han tankene som tanker idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier ikke at konsentrasjon på oppmerksomhet på pusten er fri fra oppmerksomhet og klar forståelse, Ananda. Derfor betrakter munken tankene som tanker idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt er i forandring.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg at ingenting er bryet verdt å holde fast på.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt tar slutt.

Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.

Når han gjør dette, betrakter han fenomenene som fenomener idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han gir slipp på grådighet og motvilje, betrakter han tingene med visdom og toleranse. Derfor betrakter munken fenomenene som fenomener idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse, Ananda.

Hvis konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten blir utviklet og praktisert på denne måten, foredler den de fire hovedområdene for oppmerksomhet, Ananda.

Og hvordan utvikler man de fire hovedområdene for oppmerksomhet, Ananda, og hvordan praktiserer man dem for at de skal foredle de sju oppvåkningsfaktorene?

I det øyeblikket munken betrakter kroppen som kropp, da er oppmerksomheten hans etablert og den er ikke henfalt til sløvhet, så i det øyeblikket er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet befestet i ham, i det øyeblikket utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet foredlet.

Når han på denne måten praktiserer oppmerksomhet, undersøker og utforsker han denne tilstanden med visdom. I det øyeblikket munken på denne måten praktiserer oppmerksomhet, undersøker og utforsker denne tilstanden med visdom, er oppvåkningsfaktoren utforskning av fenomenene befestet i ham, i det øyeblikket utvikler munken oppvåkningfaktoren utforskning av fenomenene og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren utforskning av fenomenene foredlet.

Når han på denne måte utforsker fenomenene og undersøker dem grundig med visdom, blir energi og innsatsvilje befestet i ham. I det øyeblikk munken utforsker fenomenene og undersøker dem grundig med visdom, er oppvåkningsfaktoren energi befestet i ham, i det øyeblikket utvikler munken oppvåkningfaktoren energi og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren energi foredlet.

Når energien er befestet, oppstår en glede som ikke har noe med kroppen å gjøre. I det øyeblikket det oppstår en glede som ikke har noe med kroppen å gjøre, i munken, er oppvåkningsfaktoren glede befestet i ham, i det øyeblikket utvikler munken oppvåkningsfaktoren glede og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren glede foredlet.

Når sinnet opplever glede, faller både kroppen og sinnet til ro. I det øyeblikket både kroppen og sinnet faller til ro, er oppvåkningsfaktoren indre fred befestet i munken, i det øyeblikket utvikler han oppvåkningsfaktoren indre fred og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren indre fred foredlet.

Når munken finner indre fred i kroppen, blir sinnet lykkelig og konsentrert. I det øyeblikket han finner indre fred i kroppen og sinnet blir lykkelig og konsentrert, er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet befestet i ham, i det øyeblikket utvikler han oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren konsentrasjon foredlet.

Når sinnet slik er konsentrert, betrakter han tingene som de er. I det øyeblikk munken betrakter tingene som de er med et konsentrert sinn, er oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt befestet i ham, i det øyeblikket utvikler han oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt foredlet.

I det øyeblikket munken betrakter følelsene som følelser … tankene som tanker … fenomenene som fenomener, da er oppmerksomheten hans etablert og den er ikke henfalt til sløvhet, så i det øyeblikket er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet befestet i ham, i det øyeblikket utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet foredlet. (Videre gjennom alle oppvåkningsfaktorene på samme måte som under betraktningen av kroppen som kropp.)

Når sinnet slik er konsentrert, betrakter han tingene som de er. I det øyeblikk munken betrakter tingene som de er med et konsentrert sinn, er oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt befestet i ham, i det øyeblikket utvikler han oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt foredlet. Når de fire hovedpunktene for oppmerksomheten blir utviklet og praktisert på denne måten, blir de sju oppvåkningsfaktorene foredlet, Ananda.

Og hvordan utvikler og praktiserer man de sju oppvåkningsfaktorene slik at de foredler innsikt og frigjøring, Ananda? Det er når munken utvikler oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og de andre oppvåkningsfaktorene med preferanse for ensomhet, avkall og avslutning, med nøysomhet som ideal. På den måten utvikler og praktiserer man de sju oppvåkningsfaktorene slik at de foredler innsikt og frigjøring, Ananda.»