En gang holdt Mesteren til i Kongeparken i Savatthi. Da kom en flokk på tusen nonner bort til ham, hilste høflig og ble stående ved siden av ham. Mens de sto der, sa Mesteren til dem:

«Når en elev av den edle har fire egenskaper, er han kommet ut i strømmen. Han kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning.

Hvilke fire egenskaper? Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.’

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.’

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.’

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

Dette er de fire egenskapene den edles elev har og som fører til at han kommer ut i strømmen, ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning.»