I Kapilavatthu møttes de to sakyaene Mahanama og Godha. Mahanama sa:

«Hvor mange egenskaper mener du en som har gått ut i strømmen bør ha, Godha, for at han ikke kan falle tilbake, men være trygt på vei mot full oppvåkning?»

«Jeg mener at en som har gått ut i strømmen bør ha tre egenskaper for at han ikke kan falle tilbake, men være trygt på vei mot full oppvåkning. Hvilke tre? Han har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.’

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.’

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.’

Dette er de tre egenskapene jeg mener en som har gått ut i strømmen bør ha tre egenskaper for at han ikke kan falle tilbake, men være trygt på vei mot full oppvåkning. Men hvor mange egenskaper mener du en som har gått ut i strømmen bør ha, Mahanama, for at han ikke kan falle tilbake, men være trygt på vei mot full oppvåkning?»

«Jeg mener at en som har gått ut i strømmen bør ha fire egenskaper for at han ikke kan falle tilbake, men være trygt på vei mot full oppvåkning. Hvilke fire? De tre du nevnte, pluss en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.»

«Kom, Mahanama, bli med meg. Mesteren vet hvilke egenskaper som bør regnes med og hvilke som ikke bør regnes med.»

«Ja, la oss gå og spørre Mesteren om dette, Godha.»

Dermed gikk de begge bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mahanama gjenga den samtalen han og Godha hadde hatt, og fortsatte:

«Sett at det skulle oppstå et spørsmål om læren, Mester, der Mesteren sier én ting og munkeordenen sier noe annet. Husk da at i så fall har jeg tillit til det Mesteren sier. Hvis det skulle oppstå et spørsmål om læren, Mester, der Mesteren sier én ting og munkeordenen sammen med nonneordenen sier noe annet – husk da at i så fall har jeg tillit til det Mesteren sier. Hvis det skulle oppstå et spørsmål om læren, Mester, der Mesteren sier én ting og munkeordenen sammen med nonneordenen og legmennene sier noe annet – husk da at i så fall har jeg tillit til det Mesteren sier. Hvis det skulle oppstå et spørsmål om læren, Mester, der Mesteren sier én ting og munkeordenen sammen med nonneordenen, legmennene og legkvinnene sier noe annet – husk da at i så fall har jeg tillit til det Mesteren sier. Hvis det skulle oppstå et spørsmål om læren, Mester, der Mesteren sier én ting og munkeordenen sammen med nonneordenen, legmennene og hele denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker legkvinnene sier noe annet – husk da at i så fall har jeg tillit til det Mesteren sier!»

«Hva sier du så til Mahanamas uttalelse, Godha?»

«Jeg har ikke annet enn godt å si om Mahanamas uttalelse, Mester.»