En gang da Mesteren var i Kapilavatthu, var sakyaen Saranani nettopp død. Mesteren erklærte at han var blitt en som hadde gått ut i strømmen, som ikke kunne falle tilbake, men var trygt på vei mot full oppvåkning.

Da var det mange sakyaer som ble ergerlige, sinte og irriterte, og når de kom sammen, sa de til hverandre:

«Dette var da store nyheter, folkens! Nå kan visst hvem som helst bli en som går ut i strømmen! Saranani er nettopp død, og Mesteren har erklært at han var blitt en som hadde gått ut i strømmen, som ikke kunne falle tilbake, men var trygt på vei mot full oppvåkning, enda han var treg til å overholde treningsreglene og hadde begynt å drikke!»

Sakyaen Mahanama gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte han hvordan praten gikk i byen.

«Hvordan skal vel en legmann som i lang tid har tatt tilflukt til Buddha, læren og munkefellesskapet, kunne falle tilbake, Mahanama? Og dette kan med rette sies om sakyaen Saranani. Han har i lang tid har tatt tilflukt til Buddha, læren og munkefellesskapet, så hvordan skal han kunne falle tilbake?

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, og han har smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Når han har utslettet de negative tendensene i sinnet, vinner sinnet hans innsikt her og nå, og denne innsikten går han inn på og beholder. Han er da helt uten slike negative tendenser, og sinnet hans er frigjort gjennom visdom. En slik person er fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, men mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Han har kvittet seg med de fem bindingene som binder til den nedre verden. Han blir gjenfødt i en høyere verden, og der vil han oppnå parinibbana der og ikke vende tilbake fra den. En slik person er også fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, men mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Han har kvittet seg med tre bindinger og svekket begjær, hat og vrangforestillinger, så han vil vende tilbake hit bare én gang før han gjør slutt på lidelsene. En slik person er også fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, men mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Han har kvittet seg med tre bindinger og er blitt en som har gått ut i strømmen, som ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning. En slik person er også fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person ikke har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, og at han mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Men han innehar disse egenskapene: evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Han har tilstrekkelig innsikt til at han til en viss grad vil slutte seg til disse læresetningene som er blitt lagt fram av ham som har kommet fram til sannheten. En slik person vil heller ikke havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, han vil heller ikke havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person ikke har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, og at han mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Men han innehar disse egenskapene: evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Og selv om hans tillit til ham som har kommet fram til sannheten, bare er emosjonell, vil heller ikke han havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, han vil heller ikke havne i slike vonde tilstander.

Hvis disse store sal-trærne her kunne forstå forskjellen på gode og dårlige uttalelser, ville jeg si de hadde gått ut i strømmen, at de ikke kunne falle tilbake, men var trygt på vei mot full oppvåkning – så dette gjelder i desto høyere grad for sakyaen Saranani. Da sakyaen Saranani døde, hadde han påtatt seg den trefoldige treningen, Mahanama.»