I Savatthi var husherren Anathapindika syk og hadde store smerter. Anathapindika kalte til seg en mann og sa til ham:

«Kan du ikke gå til Ananda, kjære venn, og hilse ham fra meg? Bøy deg for hans føtter og si at jeg er blitt alvorlig syk og har store smerter. Spør om han vil være så snill å komme på besøk.»

Mannen så gjorde, og Ananda aksepterte invitasjonen i taushet.

Tidlig neste morgen, da Ananda hadde kledd på seg, gikk han med kappe og bolle til Anathapindikas hus og satte seg ned på den plassen som var gjort klar for ham. Da han hadde satt seg, sa han til Anathapindika:

«Hvordan går det med deg husherre, føler du deg bedre? Jeg håper smertene dine avtar eller i det minste ikke blir verre, så du kan bli frisk igjen.»

«Det står dårlig til med meg, høystærede, jeg blir bare verre. Smertene er sterke og øker på i stedet for å avta. Jeg blir visst ikke frisk igjen.»

«Det er fire ting som gjør at en vanlig person som ikke har hørt læren, kan bli redd og forskrekket, som gjør ham redd for å dø og redd for hva som kan følge etter døden, husherre. Hvilke fire?

En vanlig person som ikke har hørt læren, har ikke tillit til Buddha. Siden han ikke har tillit til Buddha, blir han redd for å dø og redd for hva som kan følge etter døden, husherre.

En vanlig person som ikke har hørt læren, har ikke tillit til læren. Siden han ikke har tillit til læren, blir han redd for å dø og redd for hva som kan følge etter døden, husherre.

En vanlig person som ikke har hørt læren, har ikke tillit til munkefellesskapet. Siden han ikke har tillit til munkefellesskapet, blir han redd for å dø og redd for hva som kan følge etter døden, husherre.

En vanlig person som ikke har hørt læren, har ikke noen god moral. Siden han ikke har noen god moral, blir han redd for å dø og redd for hva som kan følge etter døden, husherre.

Men det er fire ting som gjør at den edles elev som har hørt læren, ikke blir redd og forskrekket, som gjør at han verken blir redd for å dø eller redd for hva som kan følge etter døden, husherre. Hvilke fire?

Den edles elev som har hørt læren, har urokkelig tillit til Buddha, læren og munkefellesskapet, og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og som fører til konsentrasjon. Det er dette som gjør at han ikke blir redd og forskrekket, som gjør at han verken blir redd for å dø eller redd for hva som kan følge etter døden, husherre.»

«Jeg er ikke redd, Ananda! Hva skal vel jeg være redd for? Jeg har urokkelig tillit til Buddha, læren og munkefellesskapet. Og når det gjelder de treningsreglene Mesteren har satt for husherfer, kan jeg ikke se at jeg har brutt en eneste en av dem.»

«Det bra, husherre, det er virkelig bra for deg! Du har proklamert frukten av å gå ut i strømmen, husherre!»