Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i fikenlunden ved Kapilavatthu. Da kom en sakya ved navn Mahanama bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

«Hva vil det si å være en legdisippel, Mester?»

«Den som har tatt tilflukt til Buddha, til læren og til munkefellesskapet er en legdisippel, Mahanama.»

«Hva vil det si at en legdisippel har god moral, Mester?»

«Når en legdisippel avstår fra å drepe levende vesener, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra urett tale og avstår fra å beruse seg med alkoholholdige drikker, da kan man si at han har god moral, Mahanama.»

«Hva vil det si at en legdisippel har tillit, Mester?»

«Det er når han har tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, Mahanama.»

«Hva vil det si at en legdisippel er gavmild, Mester?»

«Det er når han bor hjemme med et sinn fritt fra grådighet. Han er gavmild, rundhåndet, liker å gi avkall, sier ikke nei når han blir bedt om noe og trives med å dele ut gaver. Da er han gavmild, Mahanama.»

«Hva vil det si at en legdisippel har visdom, Mester?»

«Det er når han med edel innsikt forstår fullt ut hvordan tingene oppstår og går til grunne slik at lidelsene tar slutt. Da har legdisippelen visdom, Mahanama.»