«Det finnes fire måter å samle gode fortjenester på, munker, og på disse måtene samler man det som er sunt og gir næring til lykken. Hvilke fire?

Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.’ Dette er den første måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.’ Dette er den andre måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.’ Dette er den tredje måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Og videre bor han hjemme med et sinn fritt fra grådighet. Han er gavmild, rundhåndet, liker å gi avkall, sier ikke nei når han blir bedt om noe og trives med å dele ut gaver. Dette er den fjerde måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken. Dette er altså de fire måtene å samle gode fortjenester på, munker, og på disse måtene samler man det som er sunt og gir næring til lykken.

Det er ikke lett å måle hvor mye fortjeneste, hvor mye som er sunt og hvor mye som gir næring til lykken en person har ervervet seg med disse fire måtene å samle gode fortjenester på, munker, for her er det snakk om umåtelig store hauger av fortjenester.

Det er som når de store elvene – Ganges, Yamuna, Aciravati, Sarabhu og Mahi – renner ut i havet, munker. Det er ikke lett å måle hvor mye vann det er i storhavet, eller si hvor mange bøtter vann, hvor mange hundre bøtter, hvor mange tusen bøtter eller hvor mange hundre tusen bøtter vann det tilsvarer. Havet rommer umåtelig store mengder vann. På samme måte er det ikke lett å måle hvor mye fortjeneste, hvor mye som er sunt og hvor mye som gir næring til lykken en person har ervervet seg med disse fire måtene å samle gode fortjenester på, munker, for her er det snakk om umåtelig store hauger av fortjenester.»

Slik talte Mesteren, og han føyde til disse versene:

«Havet, den grenseløse sjøen, er stort.

Det virker skremmende, men inneholder store skatter.

Liksom elver der mengder av mennesker ferdes,

strømmer store og brede ut i dette havet,

slik strømmer også de gode fortjenester

til vismannen som gir mat og drikke,

senger, sitteplasser og klær som gave,

liksom elvevannet flømmer ut i havet.»