En gang var Sariputta og Ananda i Savatthi, der de oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. En kveld da Ananda hadde reist seg fra sin ensomme meditasjon, gikk han bort til Sariputta, hilste høflig, satte seg og sa:

«Si meg, min venn: Hvor mange egenskaper sier Mesteren folk bør inneha for å gå ut i strømmen, være trygge mot å falle tilbake og sikkert på vei mot fullkommen oppvåkning?»

«Mesteren sier at folk bør inneha fire egenskaper for å gå ut i strømmen, være trygge mot å falle tilbake og sikkert på vei mot fullkommen oppvåkning, min venn. Hvilke fire? Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.’

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.’

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.’

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

Dette er de fire egenskapene Mesteren sier folk bør inneha for å gå ut i strømmen, være trygge mot å falle tilbake og sikkert på vei mot fullkommen oppvåkning, min venn.»