«Dere bør ikke drive med tomprat, munker, slikt som for eksempel å snakke om konger, forbrytere, statsmenn, tropper, krig og farlige situasjoner, mat og drikke, klær og møbler, kranser og parfyme, slektninger, kjøretøyer, landsbyer, små og store byer, nasjoner, kvinner, menn, berømte personer, sladder på gatehjørnet og ved brønnen, spøkelseshistorier, prat om løst og fast, spekulasjoner om hvordan verden ble til og om hvordan havet ble til, samt prat om vinning og tap.

Hvorfor ikke? Slik tomprat er ikke nyttig, munker. Den fører ikke til et høyverdig liv, og heller ikke til at man har fått nok, ikke til at man mister lysten, ikke til at man gjør en slutt, ikke til indre ro, innsikt, oppvåkning eller nibbana.

Dere bør heller snakke om at ‘dette er lidelse’, ‘dette er lidelsens årsak’, ‘dette slutten på lidelse.’, og ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.’ Hvorfor det? Slike samtaler er nyttige, munker. De fører til et høyverdig liv, og de fører til at man har fått nok, til at man mister lysten, til at man gjør en slutt, til indre ro, innsikt, oppvåkning og nibbana.

Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse’. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak’. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.’ Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'»