«De filosofer og brahmaner som ikke forstår det som det er, at ‘dette er lidelse’, som ikke forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphav’, som ikke forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphør’ og som heller ikke forstår det som det er at ‘dette er veien til lidelsens opphør’, regnes ikke som filosofer av filosofer, og heller ikke som brahmaner av bramaner, munker. De har heller ikke selv forstått og realisert her og nå hva det egentlig vil si å være filosof eller brahman.

Men de filosofer og brahmaner som forstår det som det er, at ‘dette er lidelse’, som forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphav’, som forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphør’ og som forstår det som det er at ‘dette er veien til lidelsens opphør’, regnes som filosofer av filosofer og som brahmaner av bramaner, munker. De har også selv forstått og realisert her og nå hva det egentlig vil si å være filosof eller brahman.»

Slik talte Mesteren, og han la til disse versene:

«De som ikke forstår lidelsen

og ikke forstår hvordan den blir til,

som heller ikke forstår

hvordan den kan bli fullstendig borte,

og som heller ikke forstår veien

som fører til at lidelsen

blir fullstendig utslettet,

de finner ikke sinnets frigjøring gjennom visdom.

De er slett ikke i stand til

å gjøre slutt på lidelsen,

men er underlagt tilblivelse og forfall.

Men de som forstår lidelsen

og som forstår hvordan den blir til,

som også har forståelse av

hvordan den kan bli fullstendig borte,

ja, de som forstår veien

som fører til at lidelsen

blir fullstendig utslettet,

de finner sinnets frigjøring gjennom visdom.

De gjør alle en slutt på lidelsen

og er ikke underlagt tilblivelse og forfall.»