«Tenk dere at fjellet Sineru skulle bli knust til småbiter, og at det bare ble igjen sju små steiner på størrelse med ei bønne av det, munker. Hva ville være størst – fjellenes konge Sineru før det ble knust, eller haugen med sju steiner?

«Før Sineru, fjellenes konge, ble knust, var størst, Mester. Haugen med sju småsteiner er liten. Det går ikke an å sammenligne disse. Småsteinene utgjør ikke engang en brøkdel av Sineru, fjellenes konge!»

«På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse’. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak’. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.’ Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'»