«Tenk dere at en mann kommer og tar to eller tre vanndråper opp fra havet, munker. Hvor mener dere det er mest vann – i de to eller tre vanndråpene som ble tatt opp? Eller i hele havet?»

«Det er mest vann i havet, Mester. De to eller tre vanndråpene er små og det går ikke an å sammenligne dem. Disse vanndråpene utgjør jo ikke engang en brøkdel av hele havet!»

«På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse’. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak’. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.’ Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'»