«Tenk dere at hele det store havet skulle tørke inn og bli borte, munker, unntatt to eller tre små vanndråper. Hvor mener dere det var mest vann – i det store havet som ble borte? Eller i de to eller tre vanndråpene?»

«Det er mest vann i havet, Mester. De to eller tre vanndråpene er små og det går ikke an å sammenligne dem. Disse vanndråpene utgjør jo ikke engang en brøkdel av hele havet!»

«På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse’. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak’. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.’ Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'»