«Sett at Himalaya, fjellenes konge, skulle bli fullstendig ødelagt og borte, unntatt sju gruskorn så store som sennepsfrø, munker. Hva mener dere er størst – disse sju gruskorna? Eller Himalaya, fjellenes konge?»

«Det er Himalaya, fjellenes konge, som er størst, Mester. De sju gruskorna er små og det går ikke an å sammenligne dem. Disse sju gruskorna utgjør jo ikke engang en brøkdel av Himalaya, fjellenes konge!»

«På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse’. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak’. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.’ Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'»