Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren ved bredden av Sappini-elva i Rajagaha. Da kom den evigunge Brahma en morgenstund og lyste opp hele Sappini-bredden med sin stråleglans. Så gikk han bort til Mesteren, hilste høflig på ham og ble stående ved siden av ham. Så sa han:

"Blant dem som legger vekt på aner og byrd
har adelen den fremste rang.
Men den fremste blant guder og mennesker
er den som har fullkommen kunnskap og atferd."

Slik talte den evigunge Brahma, og Mesteren sa seg enig i dette. Da den evigunge Brahma så at Mesteren var enig, tok han høflig avskjed med ham ved å gå medsols rundt ham, og forsvant deretter på flekken.