En gang da Mesteren var i Savatthi, var munken Kokalika alvorlig syk og plaget av store smerter. Da kom den uavhengige brahmaen Tudu like før morgengry til Jetalunden, og han lyste opp hele parken med sin stråleglans. Han gikk bort til munken, ble stående i lufta foran ham og sa:

"Du kan ha tillit til Sariputta og Moggallana, Kokalika. De er to dyktige munker."

"Hvem er du, min venn?"

"Jeg er den uavhengige brahmaen Tudu."

"Men har ikke Mesteren sagt at du er en som ikke vender tilbake? Og likevel er du kommet hit? Her har du begått en stor feil!"

Tudu svarte:

"En mann blir født med øks i munnen
og med den hogger dåren seg selv
med tåpelige og uoverveide ord.

Den som roser det som bør klandres,
eller klandrer det som bør roses,
samler ulykke med egen munn.
Den ulykken gjør at han ikke får det godt.

Den ulykken man får når man taper i spill,
om man taper alt man eier og seg selv på kjøpet,
er liten i forhold til den ulykken det gir
å sette seg opp mot dem som viser vei til frihet.

Den som snakker eller tenker vondt om de edle,
må bli i helvete i hundre tusen og trettiseks
pluss fem myriader av år."