Det var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. En dag han satt og mediterte, ble han fylt av usunne tanker, som tanker om sanselighet og tanker om ondskap og grusomhet. Den ånden som holdt til der i skogen, fikk medfølelse med munken og ville gjerne oppmuntre ham og gi ham ny inspirasjon. Derfor gikk den bort til ham og sa:

«Du bruker ikke vettet,
men lar tankene fortære deg.
Legg bort dette uvettet
og begynn å tenke fornuftig!

Tenk heller på læremesteren,
på læren hans og på dine medvandrere,
og tenk på dine egne gode kvaliteter!
Det er noe som vil gjøre deg glad!

Når dette har gjort deg glad og tilfreds,
gjør du slutt på det som gjør vondt!»

Munken ble sterkt grepet av det ånden sa.