Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, holdt han til i Migaras mors paviljong i Østparken. En fullmånenatt den femtende i måneden satt Mesteren ute sammen med munkene. Han så ut over munkeforsamlingen som satt der i fullkommen taushet, og sa:

“Hvis noen spør dere, munker, om hva som er poenget ved å lytte til en lære som er sunn, edel, frigjørende og som fører til full oppvåkning, kan dere svare at det er for å få en full og korrekt forståelse av parene av læresetninger. Og hvilket par er det da dere snakker om?

‘Dette er lidelsen. Dette er lidelsens årsak.' Dette er den ene betraktningen. ‘Dette er lidelsens opphør. Dette er veien som fører til lidelsens opphør.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.”

Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“De som ikke kjenner lidelsen
og heller ikke lidelsens tilblivelse—
som ikke vet hvor lidelsen tar fullstendig slutt,
og heller ikke den veien som fører til lindring av lidelsen—

de opplever ingen frigjøring i sinnet,
og de opplever heller ingen frigjøring gjennom visdom.
De må tåle tilblivelse og forfall
og klarer ikke å gjøre slutt på dette.

Men de som virkelig kjenner lidelsen
og som også kjenner lidelsens tilblivelse—
som vet hvor lidelsen tar fullstendig slutt,
og som kjenner veien som fører til lindring av lidelsen—

de opplever frigjøring i sinnet,
og de opplever frigjøring gjennom visdom.
De slipper å oppleve tilblivelse og forfall
for de klarer å gjøre slutt på dette.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘All lidelse som oppstår, skyldes involveringer.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis man frir seg fullstendig fra involveringer, vil det ikke oppstå noen lidelse.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

Uansett hvilke lidelser som oppstår her i verden,
så har de samme årsak, nemlig involveringer.
En tosk som involverer seg uten å vite dette,
vil oppleve lidelser gang på gang.
Derfor vil den som forstår dette, unngå å involvere seg,
siden han ser hvordan lidelser blir til.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Uansett hvilke lidelser som oppstår, så skyldes de uvitenhet.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis uvitenheten helt tar slutt, vil det heller ikke oppstå lidelser.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“De som gang på gang gjennomløper
kretsløpet av tilblivelse og undergang
som skaper eksistens både her og der,
de gjør dette ut fra uvitenhet.

For uvitenhet er den store dårskap
som gjør at kretsløpet stadig går videre.
De som har kunnskap, derimot,
opplever ikke noen ny eksistens.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Uansett hvilke lidelser som oppstår, så skyldes de reaksjoner.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis det blir helt slutt på reaksjoner, vil det heller ikke oppstå lidelser.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“Enhver lidelse som måtte oppstå,
skyldes reaksjoner.
Om reaksjonene tar slutt,
oppstår det ingen lidelse.

Når man kjenner denne ulempen,
at lidelse kommer av reaksjoner,
lar man alle reaksjoner falle til ro
og avbryter alle identifikasjoner.
Da tar lidelsene slutt,
når man vet dette som det er.

De vise, som ser det som det er,
som vet og forstår det riktig,
overvinner Maras lenker
og opplever ikke noen ny eksistens.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Uansett hvilke lidelser som oppstår, så skyldes de den skjelnende bevisstheten.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis den skjelnende bevisstheten stopper helt, vil det heller ikke oppstå lidelser.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“Enhver lidelse som måtte oppstå,
skyldes den skjelnende bevisstheten.
Om den skjelnende bevisstheten tar slutt,
oppstår det ingen lidelse.

Når munken kjenner denne ulempen,
at lidelse kommer av den skjelnende bevisstheten,
lar han den skjelnende bevisstheten falle til ro
og finner tilfredshet i det endelige nibbana.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Uansett hvilke lidelser som oppstår, så skyldes de persepsjon.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis persepsjonen stopper helt, vil det heller ikke oppstå lidelser.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“De som blir overveldet av persepsjoner,
følger strømmen av tilblivelser.
De er på villspor og har langt å gå
før de får brutt sine bindinger.

Men de som forstår persepsjonene,
finner fred i denne kunnskapen.
Når de lar persepsjonene falle til ro,
finner de tilfredshet i det endelige nibbana.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Uansett hvilke lidelser som oppstår, så skyldes de følelser.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis følelsene stopper helt, vil det heller ikke oppstå lidelser.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“En hvilken som helst følelse,
om den er god, vond eller nøytral,
eller om den er forårsaket av
noe inne i deg eller noe utenfor deg,

erkjenner munken som lidelse.
Han ser at den er falsk av natur og forgjengelig.
Hver gang den oppstår, ser han den blir borte igjen.
Når han ser hvordan følelsen da forsvinner,
finner han tilfredshet i det endelige nibbana.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Uansett hvilke lidelser som oppstår, så skyldes de begjær.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis begjæret stopper helt, vil det heller ikke oppstå lidelser.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“En mann som har begjær som sin følgesvenn,
må gjennomløpe kretsløpet i lang tid.
Tilblivelse oppstår både her og der
og han kommer ikke ut av kretsløpet.

Når munken ser farene ved dette
at begjæret fører til lidelse,
slipper han taket i begjær og grådighet
og vandrer i full oppmerksomhet.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Uansett hvilke lidelser som oppstår, så skyldes de involveringer.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis involveringene stopper helt, vil det heller ikke oppstå lidelser.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“Tilblivelse er betinget av involveringer,
og det som er blitt til, er utsatt for lidelse.
Det som er blitt til, blir også borte.
Det er slik lidelser blir til.

Derfor opplever ikke de vise
noen ny eksistens, for de forstår
å avslutte sine involveringer
slik at de ikke skaper noe nytt.”

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Uansett hvilke lidelser som oppstår, så skyldes de objekter.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis objektene blir helt borte, vil det heller ikke oppstå lidelser.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“Uansett hva som oppstår av lidelser,
så er de betinget av objekter.
Kan vi se bort fra objektene,
vil det ikke oppstå noen lidelse.

Når man har innsett dette,
at lidelsen er betinget av objekter,
kan man fri seg fra alle objekter
og nyte en objektløs frihet.

Når munken får fred i sinnet
og skjærer over begjæret etter ny eksistens,
legger han bak seg tilblivelsenes kretsløp
og opplever ikke noen ny tilværelse.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Uansett hvilke lidelser som oppstår, så skyldes de ernæring.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis tilførselen av ernæring stopper helt, vil det heller ikke oppstå lidelser.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“Uansett hva som oppstår av lidelser,
så er de betinget av ernæring.
Kan vi se bort fra ernæringen,
vil det ikke oppstå noen lidelse.

Når man har innsett dette,
at lidelsen er betinget av ernæring,
gjennomskuer man all ernæring
og lever uavhengig av ernæringen.

Når man forstår hva helse vil si,
og fjerner de negative tendensene i sinnet,
når man med ettertanke praktiserer læren,
kan man ikke plasseres i noen kategori.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Uansett hvilke lidelser som oppstår, så skyldes de stress.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og hvis man blir helt fri fra stress, vil det heller ikke oppstå lidelser.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“Uansett hva som oppstår av lidelser,
så er de betinget av stress.
Kan vi fjerne stresset,
vil det ikke oppstå noen lidelse.

Når munken har innsett denne faren,
at lidelsen er betinget av stress,
slipper han taket i denne trangen
og lar vanemessige reaksjoner falle til ro.
Han vandrer i full oppmerksomhet
uten ønsker og involveringer.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Avhengighet skaper uro i sinnet.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og uten avhengighet oppstår heller ingen uro i sinnet.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“Den uavhengige blir ikke urolig,
den som er avhengig, involverer seg.
Tilblivelse oppstår både her og der
og han kommer ikke ut av kretsløpet.

Når munken ser farene ved dette,
at avhengighet medfører store farer,
lever han uavhengig og uten involveringer
og vandrer i full oppmerksomhet.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Det formløse er roligere enn former.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og avslutning er enda roligere enn det formløse.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“Både de som er avhengige av former
og de som baserer seg på det formløse,
opplever ny tilblivelse,
siden de ikke kjenner noen avslutning.

De som gjennomskuer former
og ikke baserer seg på det formløse,
beseirer døden og oppnår
frigjøring gjennom avslutning.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Det som hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker regner som sant, det vurderer de edle nøye og ser med klar visdom at det egentlig er falskt.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og det som hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker regner som falskt, det vurderer de edle nøye og ser med klar visdom at det egentlig er sant.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“Se hvordan verden med alle dens guder
klynger seg til navn og form.
De innbiller seg at det er sant
at det finnes et selv i det som er ikke-selv.

Men uansett hva de innbiller seg,
så er virkeligheten annerledes.
Men det er i seg selv falskt,
for det som er forgjengelig, er uekte.

Men nibbana er ikke falskt av natur.
Det vet de edle er sant.
Når de ser virkelighetens sanne natur,
finner de tilfredshet i det endelige nibbana.

Hvis noen spør om det finnes en annen måte å betrakte parene riktig på, kan dere svare at det gjør det, munker. Og hvis de spør hvordan denne måten er, kan dere svare dette: ‘Det som hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker regner som lykke, det vurderer de edle nøye og ser med klar visdom at det egentlig er lidelse.' Dette er den ene betraktningen. ‘Og det som hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker regner som lidelse, det vurderer de edle nøye og ser med klar visdom at det egentlig er lykke.' Dette er den andre betraktningen. Dette er riktig betraktning av dette paret, og en munk som trener iherdig, flittig og målbevisst, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten kunnskap her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake.” Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

“Så lenge det finnes tiltrekkende,
behagelige og deilige synlige former, lyder,
dufter, smaker og berøringer,
og alt slikt som opptrer i sinnet

så lenge de finnes, sier hele verden
med alle dens guder at dette er lykke.
Men når disse tar slutt,
sier de alle at dette er lidelse.

De edle ser at lykken er
å stoppe sin egen personlighet.
Dette er det stikk motsatte
av hva folk ellers mener.

Det andre sier er lykke,
sier de edle er lidelse.
Det andre sier er lidelse,
sier de edle er lykke.

Se, denne læren er vanskelig å forstå,
og de som ikke kan se den, er helt forvirret.
De er innhyllet i mørke
og er blinde fordi de ikke kan se.

Men den er åpenbar for de gode,
de ser det hele i et klart lys.
Men de som ikke forstår læren,
ser ikke det som er rett foran nesen deres.

Det er ikke lett å våkne til denne læren
for dem som er slave av sine lidenskapelige forhåpninger,
for dem som blir revet med av sine forhåpninger
og for dem som er underlagt Maras velde.

Hvem andre enn de edle
fortjener å forstå veien—
den veien som fører til fullkommen kunnskap?
De er uten negative tendenser og opplever det endelige nibbana.”