Tissametteyya:
“Hvem i verden er tilfreds?
Hvem er det som ikke blir opphisset?
Hvem er det som kjenner begge ytterligheter,
men er klok nok til ikke å klamre seg til midten?
Hvem vil du kalle en stor mann?
Hvem har lagt tilværelsens floker bak seg?”

Mesteren:
“En munk som lever et opphøyd liv
midt blant sanselige nytelser,
som ikke føler begjær,
men alltid øver oppmerksomhet,
som har tenkt grundig etter og funnet indre ro,
han blir ikke opphisset.

Han kjenner begge ytterligheter,
men er klok nok til ikke å klamre seg til midten.
Han vil jeg kalle en stor mann,
for han har lagt tilværelsens floker bak seg.”