Punnaka
“Jeg har kommet for å spørre
ham som er uten begjær og som ser roten:
Hva er grunnen til at mange seere,
adelsmenn, brahmaner og andre
gir ofringer til gudene?
Dette spør jeg deg om, Mester.
Vær så snill å gi meg et svar.”

Mesteren:
“Grunnen til at mange seere,
adelsmenn, brahmaner og andre
gir ofringer til gudene,
er at de håper å få leve lenge.
De klamrer seg til alderdommen.”

Punnaka:
“De mange seere,
adelsmenn, brahmaner og andre
som flittig gir ofringer til gudene—
har de fridd seg fra fødsel og alderdom?
Dette spør jeg deg om, Mester.
Vær så snill å gi meg et svar.”

Mesteren:
“De håper og de lovpriser,
de ber og de ofrer.
De håper på vinning og nytelser
og praktiserer ofringer mens de lengter etter nytt liv.
Jeg sier at de ikke har fridd seg fra fødsel og alderdom.”

Punnaka:
“Hvis de som ikke klarte å slutte med ofringer,
nettopp av den grunn ble bundet til fødsel og alderdom,
hvem er det da som har fridd seg fra fødsel og alderdom?
Dette spør jeg deg om, Mester.
Vær så snill å gi meg et svar.”

Mesteren:
“De som har tenkt gjennom
det som er nært og det som er fjernt her i verden,
blir aldri opphisset over noe som helst.
De er fredelige, lidenskapsløse,
uten plager og uten lyster.
De vil jeg si har fridd seg fra fødsel og alderdom.”