Jeg reiste langt, i liv etter liv—
jeg kjenner helvetes uhygge,
ble stadig virvlet i ville kast
ned til en spøkelsesverden i skygge.
Også som dyr led jeg overlast
over all forstand: i liv etter liv!

Menneskelivene ga meg nok gleder—
og jeg ble til og med, flere ganger,
gjenfødt i himmelske slott!
Som engel sang jeg vidunderlige sanger,
lykkelig over alt jeg hadde fått
og skjønnheten ved de guddommelige steder.

Men til og med livet i himmelens bolig
er uten kjerne, fylt med gnagende kav
og rastløst begjær—ja, selv gudenes hjem!
Til dette er jeg alene opphav:
så mye forsto jeg! og nådde frem
til et sinn som er sant, oppmerksomt og rolig.