Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Kosambi, holdt han til i Ghositalunden. En dag da kong Udena var ute i parken, ble det brann i harembygningene i palasset hans, og fem hundre kvinner, deriblant Samavati, brant inne.

Mange munker hadde kledd tidlig på seg, tatt bolle og kappe og gått inn til Kosambi for å motta matgaver. De hørte hva som hadde skjedd, og da de kom tilbake, gikk de til Mesteren og fortalte det. Så spurte de:

“Og hva kommer nå til å skje med disse kvinnene, som er dine legdisipler, Mester?”

“Noen av disse legkvinnene hadde gått ut i strømmen, munker. Noen kommer til å vende tilbake bare én gang, og noen av dem kommer ikke til å vende tilbake. Alle disse kvinnene kommer til å få nyte fruktene av sin trening etter døden.”

Og Mesteren utbrøt:

“Verden er koblet til vrangforestillinger
og kan fortone seg ganske lovende.
Tosken binder seg til sine involveringer
og er innhyllet i mørke.
Han tror han skal få evig liv,
men for den som kan se,
er det ingenting der.”