«Alt bør overvinnes, munker. Hva er dette alt som bør overvinnes? Øyet bør overvinnes, synlige former bør overvinnese, synsbevissthet bør overvinnes, synspersepsjon bør overvinnes og gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, bør overvinnes. Øret … nesa … tunga … kroppen … sinnet bør overvinnes. Tanker bør overvinnes, sinnsbevissthet bør overvinnes, sinnspersepsjon bør overvinnes og gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen bør overvinnes.

Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til synssansen eller til det han ser, munker, og heller ikke til synsbevisstheten, synspersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon. Han binder seg heller ikke lenger til hørsel og lyder … nese og dufter … tunge og smak … kropp og berøring … sinn og tankeobjekter, munker, og heller ikke til tankebevisstheten, tankepersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av tankepersepsjon.

Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette.»