En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Nå vil jeg være alene i en halv måned, munker. Da skal ingen besøke meg bortsett fra å bringe meg mat.»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene. Dermed var det ingen som besøkte ham bortsett fra å bringe ham mat.

Da den halve måneden var gått, kom Mesteren ut fra sin eneboertilværelse og talte til munkene:

«Nå har jeg bodd en stund slik jeg levde like etter at jeg nådde oppvåkningen, munker. Og jeg vet hvilke opplevelser som skyldes feilaktig syn og hvilke opplevelser som skyldes at det feilaktige synet blir overvunnet, jeg vet hvilke opplevelser som skyldes rett syn og hvilke opplevelser som skyldes at rett syn blir overvunnet, jeg vet hvilke opplevelser som skyldes begjær og hvilke opplevelser som skyldes at begjæret blir overvunnet, jeg vet hvilke opplevelser som skyldes tanker og hvilke opplevelser som skyldes at tankene blir overvunnet, jeg vet hvilke opplevelser som skyldes identifikasjoner og hvilke opplevelser som skyldes at identifikasjonene blir overvunnet. Jeg vet hvilke opplevelser som skyldes begjær, tanker og identifikasjoner, og jeg vet hvilke opplevelser som skyldes at disse blir overvunnet.

Den som ikke har oppnådd dette, arbeider for å oppnå det. Og når det er oppnådd, blir opplevelsene deretter.»