Slik har jeg hørt det.

En gang oppholdt Mesteren seg blant sumbhaene, i en av byene deres som het Sedaka. Der henvendte han seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte de.

Mesteren sa:

«Tenk dere en stor folkemengde som har samlet seg fordi de har hørt at den vakreste jenta i landet er kommet til stedet. Hun er usedvanlig flink til å synge og danse, og siden de har hørt at hun skal opptre, er det ekstra stor trengsel der.

Så kommer det en mann som gjerne vil leve og ikke dø, som heller vil ha det godt enn vondt, og noen sier til ham:

‘Her har du en skål som er fylt av olje helt til randen. Den skal du bære gjennom folkemengden og forbi den vakreste jenta i landet, mens en mann med løftet sverd følger rett etter deg. Og søler du så mye som en dråpe, hogger han hodet av deg med det samme!’

Tror dere den mannen kommer til å være så opptatt av det som foregår omkring ham, at han ikke bærer oljeskålen med største aktsomhet, munker?»

«Nei, Mester.»

«Denne lignelsen har jeg laget for å gjøre meningen klarere, munker. Og forklaringen på den er slik: Skålen fylt av olje helt til randen står for oppmerksomhet rettet mot kroppen.

Derfor bør dere trene slik, munker: Øv oppmerksomhet overfor kroppen så regelmessig at den fremmer deres utvikling og blir til en del av dere selv, og slik at den blir styrket, videreført og fullkommengjort! Slik bør dere trene, munker.»