En gang oppholdt Mesteren seg i Uruvela, ved bredden av Nerañjara-elven. Det var like etter at han våknet til full innsikt, og han satt i stillhet og ro under geitepasserens fikentre. Da tenkte han:

«Når de fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til fordypelse i det som ikke dør, og de har det som ikke dør, som mål og endepunkt. Hvilke fem? Når evnen til tillit blir utviklet og praktisert, fører den til fordypelse i det som ikke dør, og den har det som ikke dør, som mål og endepunkt. Det samme gjelder evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når disse fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til fordypelse i det som ikke dør, og de har det som ikke dør, som mål og endepunkt.»

Da merket Brahma Sahampati hva han tenkte, og akkurat som en kraftig mann skulle bøye eller strekke ut armen, like hurtig forlot han brahmaverdenen og kom til syne foran Mesteren. Han la ytterkappen til rette på den ene skulderen, hilste ham med håndflatene mot hverandre og sa:

«Slik er det, Mester! Slik er det, du lykkelige! Når de fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til fordypelse i det som ikke dør, og de har det som ikke dør, som mål og endepunkt. Hvilke fem? Når evnen til tillit blir utviklet og praktisert, fører den til fordypelse i det som ikke dør, og den har det som ikke dør, som mål og endepunkt. Det samme gjelder evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når disse fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til fordypelse i det som ikke dør, og de har det som ikke dør, som mål og endepunkt.

For lenge siden praktiserte jeg det høyverdige liv under den fullkomment oppvåknede Kassapa, Mester. Den gangen var jeg kjent som Sahaka Bhikkhu. Jeg utviklet og praktiserte disse fem evnene slik at jeg kunne legge fra meg all trang til sanselige nytelser, og etter at jeg var død, ble jeg gjenfødt i brahmaverdenen Den lykkelige verden. Da ble jeg kjent som Brahma Sahampati.

Så slik er det, Mester! Slik er det, du lykkelige! Jeg vet og ser at når de fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til fordypelse i det som ikke dør, og de har det som ikke dør, som mål og endepunkt.»