Tatiyagiñjakavasathasutta

Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

«Her i Ñatika har det vært flere dødsfall, Mester. Legmennene Kakkata, Kalibha, Nikata, Katissaha, Tuttha, Santuttha, Bhadda og Subhadda er døde. Hvor er det blitt av dem? Hva er deres framtidige skjebne?»

«Alle de du nevner her, døde etter at de hadde kvittet seg med de fem bindingene som binder til den nedre verden, Ananda. Når de blir gjenfødt i en høyere verden, vil de oppnå parinibbana der og ikke vende tilbake fra den. Mer enn femti legmenn her i ¥atika har dødd etter at de hadde kvittet seg med de fem bindingene som binder til den nedre verden, Ananda. Når de blir gjenfødt i en høyere verden, vil de oppnå parinibbana der og ikke vende tilbake fra den. Mer enn nitti legmenn her har dødd etter at de hadde kvittet seg med tre bindinger og svekket begjær, hat og vrangforestillinger. De kommer til å vende tilbake hit bare én gang og gjøre ende på lidelsen. Fem hundre og seks legmenn her har dødd etter at de hadde svekket tre bindinger. De har kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning.

Det er helt normalt at mennesker dør, Ananda. Men det blir plagsomt for ham som har kommet fram til sannheten om du skal komme og spørre om hver og en av dem etter hvert som de dør. Derfor skal jeg lære deg et sannhetsspeil, en metode for å finne ut av sannheten selv, og ved hjelp av denne metoden kan den som vil selv se om han slipper å komme til pinen, slipper å bli gjenfødt som dyr eller spøkelse eller i andre smertefulle tilstander, og han kan se om han har kommet ut i strømmen, er trygg mot tilbakefall og sikret full oppvåkning.

Hvordan er så dette sannhetsspeilet, denne metoden for å finne ut av sannheten selv, Ananda?

Sett at den edles elev har full tillit til Buddha og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.’

Sett at han også har full tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.’

Sett videre at han har full tillit til de ordinertes fellesskap og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.’

Da har han en etisk grunnholdning som edle mennesker vil sette pris på, en holdning som er ubrutt og uten lyte, plettfri, urokkelig og frigjørende, en holdning som de vise roser, som vil få ham til å avholde seg fra dårlige handlinger og som bidrar til god konsentrasjon.

Dette er det sannhetsspeilet, den metoden man kan bruke til selv å finne ut av sannheten, og ved hjelp av denne metoden kan den som vil selv se om han slipper å komme til pinen, slipper å bli gjenfødt som dyr eller spøkelse eller i andre smertefulle tilstander, og han kan se om han har kommet ut i strømmen, er trygg mot tilbakefall og sikret full oppvåkning.»