«Ikke reflekter over skadelige og usunne ideer, munker, som ideer om at verden er evig, verden er ikke evig, verden er begrenset, verden er ubegrenset, sjel og legeme er det samme, sjel og legeme er ikke det samme, den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, han eksisterer ikke etter døden, han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, eller han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden. Hvorfor det? Slike refleksjoner er ikke nyttige, munker. De fører ikke til et høyverdig liv, og heller ikke til at man har fått nok, ikke til at man mister lysten, ikke til at man gjør en slutt, ikke til indre ro, innsikt, oppvåkning eller nibbana.

Dere bør heller reflektere over at ‘dette er lidelse’, ‘dette er lidelsens årsak’, ‘dette slutten på lidelse.’, og ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.’ Hvorfor det? Slike refleksjoner er nyttige, munker. De fører til et høyverdig liv, og de fører til at man har fått nok, til at man mister lysten, til at man gjør en slutt, til indre ro, innsikt, oppvåkning og nibbana.

Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse’. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak’. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.’ Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'»